Etiske retningslinjer

1. Den filosofiske praktiker skal opprettholde den høyeste grad av respekt ovenfor samtalepartnerens velferd, integritet, verdighet og autonomi. Dette skal gjelde uavhengig av tro, etnisk tilhørighet, kjønn, legning, meninger og verdensanskuelse.

2. Den filosofiske praktiker skal oppmuntre samtalepartnerens engasjement, rasjonalitet, selvansvar og autonomi. Den filosofiske praktiker skal ikke ta i bruk metoder eller teknikker som truer samtalepartnerens autonomi, og skal unngå å diktere svar på samtalepartnerens spørsmål, problemstillinger, valgsituasjoner eller andre relevante saksforhold.

3. Når en person oppsøker praktikeren med saksforhold som praktikeren ikke ser seg i stand til å føre samtaler om, bør praktikeren vise til annet kvalifisert tilbud.

4. På oppfordring plikter den filosofiske praktiker å gi korrekt informasjon med hensyn til egne kvalifikasjoner.

5. Den filosofiske praktiker har taushetsplikt angående alle opplysninger av privat karakter som samtalepartneren gir. Unntatt fra dette er akutte nødsituasjoner, der samtalepartneren eller andres sikkerhet er alvorlig truet. I forbindelse med forskning, opplæring eller publisering av artikler, kan materiale innhentet under samtalene offentliggjøres, men praktikeren plikter da å anonymisere materialet slik at samtalepartneren ikke kan identifiseres.

6. Den filosofiske praktiker skal unngå private og intime forhold til samtalepartneren, og sørge for at forholdet holdes på et profesjonelt plan.

7. En filosofisk praktiker som kommer på det rene med at disse etiske retningslinjene brytes, skal ta initiativ til å sørge for at bruddene opphører.

Kilde: Norsk Selskap for Filosofisk Praksis (NSFP)
Etiske retningslinjer, vedtatt på årsmøtet 15/06/1998