Følelser

Hva er følelser? Hvordan kan følelser påvirke våre liv? Hvordan møte følelser knyttet til samtaler i filosofisk praksis?

Innledning

Fokus for dette essay går på følelser. Jeg har vært opptatt av følgende spørsmål: Hva er følelser? Hvordan kan følelser påvirke våre dimensjoner, det være seg den fysiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjon? Hvordan møte følelser på best mulig måte i dialogiske samtaler? Jeg kan ikke spesifikt dykke ned i alle disse spørsmål, men tar de med for å illustrere hvor komplekst dette med følelser er. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i en konkret samtale under studiet for filosofisk praksis. Min gjest omtales som 'G'. Jeg velger fortløpende å få frem mine refleksjoner rundt tema følelser, samt refleksjoner i forhold til selve samtalen.

Følelser

Følelser omtales gjerne som emosjoner, stemninger og affekter. Ofte kan følelser henge sammen med mer eller mindre ubevisste tanker. Følelser kan ligge der som en undertone, en slags stemning, eller den kan slå ned som lyd fra klar himmel - nærmest uten at man kan styre det. Det kan dreie seg om alt fra en boblende glede over noe som skjer, til sydende raseri og sjalusi. Følelser kan med andre ord være forbundet med noe behagelig og godt eller med ubehag og dyp smerte.

Hva sier de filosofiske teorier om følelser? Dette er et stort emne og jeg må begrense min fremstilling til kun å gjelde en liten omtale. De gamle greske filosofer, som for eksempel Platon og Aristoteles, var blant annet opptatt av hvilke rolle følelser spiller i våre liv. Platon snakker om følelser som drivkrefter, som for eksempel begjæret som får deg til å handle på en bestemt måte. Følelser blir her nærmest sett på naturkrefter som må temmes.1 En lignende tankegang ser vi også hos Aristoteles. Han sier at mennesket er et ’fornuftig dyr’ det vil si at mennesket har alle dyrets egenskaper, det være seg en kropp som beveger seg, sanser og begjær - i tillegg har også menneskedyret fornuft. Det mest menneskelige for Aristoteles er fornuften. Følelser og fornuft er to begreper som ofte settes opp mot hverandre i det fornuft ofte forbindes med mitt autonome ’jeg’, mens følelser er mer som uregjerlige naturkrefter. For Aristoteles er det fornuften som fastsetter og vurderer målene for våre handlinger og videre modererer og styrer dyrefunksjonene. Allerede her ser jeg hvordan følelser og fornuft griper i hverandre.

Sartre hevder at følelsene er som prerefleksive strategier som vi mennesker tar i bruk for å oppnå noe.2 Her knyttes følelser opp mot verdier, til noe som er verdifullt for oss. Det prerefleksive går ut på dette noe som ikke er artikulert, noe uklart og nærmest ubevisst. Samtidig sier Sartre at vi er frie til å velge våre liv. Sartre sier videre at følelsene uttrykker aktive handlinger. Sinne er med andre ord en utførende handling. Innebærer dette at jeg til en viss grad kan velge mine følelser? Finnes det strategier som kan påvirke graden av følelser? Hvordan bidra til å skape mening, helhet og harmoni i dialoger der følelser er problemet? Med dette som bakgrunnsteppe gikk jeg inn i vår samtale.

Samtale knyttet til følelser

G sier han befinner seg i en eksistensiell krise. Han har over en fire års periode søkt på flere jobber uten å få napp. Ved siden av skriving, studier og ellers andre forpliktelser sier han at han trenger en 50% stilling. Han påpeker flere ganger under samtalen at han nå er midt i 30 årene og noe må skje på ’jobbfronten’. Han er opptatt av hvordan han skal klare å holde fokus / holde motet oppe når han søker jobber og derpå ikke hører noe eller får avslag. G sier han føler seg frustrert, uønsket, dom, samt en følelse av ikke å være bra nok.

Jeg velger her å dvele noe ved selve hendelsen – dette for å gi et større rom for å undersøke saken nærmere. På spørsmålet om hva slags type jobb G har søkt på og hva som ville være den ideelle jobb, svarer han at det å undervise ex-phil studenter, samt en stilling som for eksempel miljøterapeut ville være ideelt på nåværende tidspunkt. G sier han ikke vil ta hva som helst, men snarere et arbeide der han aktivt kan bruke sin filosofiske bakgrunn. G har i jakten på arbeid erfart at den type jobb han sikter mot sjelden blir utlyst. På sikt drømmer han om en jobb på universitetet hvor han kan jobbe med eksistensielle dialoger og dyp refleksjon, gjerne et professorat. Jeg spør nærmere om hva han konkret har gjort i prosessen, blant annet hvordan han har formulert sine søknader. Jeg forstår, ut fra hva G skisserer, at disse er meget grundig skrevet. Noe jobbintervju har han, så vidt jeg forstår, ikke kommet til ennå.

Problemet han legger fram er det faktum at han ikke har noen jobb, selv etter langt tids søken. Som en følge av dette er problemet også en følelse av, som G sier det; å ikke være bra nok, ikke være ønsket, samt en økende frustrasjon over situasjonen. Vi snakker en del rundt dette og jeg ser at G er påvirket av sin situasjon - han uttrykker nedstemthet og en slags rådvillhet. G sier han ønsker å bli verdsatt og respektert for sin filosofiske kompetanse. Hans kone sier hun oppfatter G som arrogant og likedan at han har vanskelig for å tilpasse seg når det gjelder jobbspørsmålet. Hun har angivelig foreslått en del jobber, som han ikke vil søke på eller ha - siden de ikke tilfredsstiller de krav han har satt seg. G sier det blir forventet nå, spesielt av hans øvrige familie, at han må komme ut av rollen som ’evig student’ og få seg et arbeide. Her ser jeg blant annet hvordan følelser også kan gripe inn i den sosiale dimensjonen. Jeg prøver på dette punkt i samtalen og dreie mer over til å få fatt i hva som ligger til grunn for det vanskelige, nærmere bestemt hva slags verdier, idealer og forventinger som ligger til grunn for problemene. I denne forbindelse sier G at han har et såkalt ”two-minded heart”. Han forklarer det på følgende måte; på den ene siden er det forventninger til karrieren, på den andre siden er det forventningene om å bidra til det økonomiske fellesskapet, et forsørgeransvar. Forventingene kommer både fra han selv, familien og til dels miljøet han er oppvokst i. Alt i alt er dette noe han opplever som frustrerende, et slags dilemma med følelsesmessige implikasjoner.

På dette punkt i samtalen blir jeg bevisst på noe som vi på våre samlinger kaller for ’reframing’. Jeg tenker på følgende ord av Helge Svare: ”Den eneste grunnleggende måten du kan endre følelsene dine på, er ved å endre deg selv eller livet ditt.”3 Hva vil dette innebære for G og på hvilken måte kan han endre seg selv og sitt liv i forhold til sin aktuelle situasjon? Kanskje det kan være snakk om en slags holdningsendring, se ting fra et annet perspektiv, sette tingenes tilstand inn i andre rammer. Dette minner meg om Hans Georg Gadamers ord om horisonter. Han sier blant annet at ved å opparbeide seg en horisont lærer man å ikke overvurdere de nære ting, men snarere i større grad evner man å se utover det nære, se ting ut fra en større helhet og andre dimensjoner. Gadamer har et begrep han kaller ’horisontsammensmelting’. Forståelse er en prosess hvor selvstendige horisonter smelter sammen hevder Gadamer.4 I en slik sammensmelting er tanken at vi kan endres som menneske. Før min tankerekke er tenkt ut og formulert som for eksempel en mulig ’deling’, renner vår tid ut for denne gang. G avslutter samtalen med å påpeke, nok en gang, at han er midt i tretti årene og noe må skje.

Metarefleksjon, egen refleksjon og avsluttende kommentarer

Personlig synes jeg dette var en utfordrende samtale. Jeg synes det var vondt å se at G hadde denne følelsen av å mislykkes, samt at jeg kunne se han var nedtrykt. Selv ser jeg på G som en høyst oppgående, klok og meget dyktig person. Samtidig vet jeg at de følelsene han beskriver er reelle for han. Dette var noe jeg formidlet under metasamtalen. G sier at han under samtalen fikk en liknende følelse av frustrasjon som han kjenner igjen fra jobbsøkersituasjonen. Denne følelsen beskriver han som en fysisk svimmelhet. Her ser jeg nok en gang hvor sammensatt dette med følelser er. G sier imidlertid at han fikk ro under vår samtale og greide ’å prate seg ut av’ svimmelheten. Dette opplevde han som positivt.

En annen ting jeg opplevde som utfordrende var det å ikke å ikke komme med konkrete råd. Jeg har selv jobbet flere år i blant annet næringslivet. Jeg har direkte og indirekte kjennskap til jobbsøknader, intervjuer og så videre. Jeg fornemmer at det var derfor G ville prate med nettopp meg om denne situasjonen. Jeg hadde lyst til å komme med noen forslag til ting, men jeg vet samtidig at man som filosofisk praktiker ikke bør servere noen råd.

I ettertid har jeg tenkt en god del på Sartre. Han sier blant annet at menneskets vesen er å være i verden som et ’prosjekt’. Ordet prosjekt er her knyttet til en metafor som går ut på at vår bevissthet gjør noe til et prosjekt som man ’kaster foran seg’ (ala prosjektil) - for så å strekke seg mot det. Vi innehar med andre ord bestemte krav, ønsker og mål. For G sin del synes det for meg å fremstå tydelig hva som var målet: skaffe seg en jobb som for G må tilfredsstille visse krav. En såkalt ’mangel’ (G har ikke jobb) styrer G inn i en bestemt prosjekt (skaffe seg en jobb) i den hensikt å nå målet. Dette kan skisseres i én bevegelse: Mangel → prosjekt → mål. I selve bevegelsen ligger opphavet til mange følelser som for eksempel ønske, håp og lengsel. Mørke følelser som for eksempel skuffelse, nedtrykthet og håpløshet kommer ofte når måloppnåelsen trues.5 Dette tror jeg er tilfelle for G sin del i det han ikke har lykkes å skaffe seg en jobb og dermed kjenner seg udugelig og frustrert. Svare sier blant annet at følelsene er kongeveien til våre verdier, idealer og mål6, og videre:
”Følelser er noe som oppstår når en person strekker seg mot en forestilt fremtid, samtidig som denne personen – mer eller mindre intuitivt – vurderer i hvilken grad han eller hun beveger seg mot denne fremtiden eller ikke.”7

Med andre ord, bak våre mørke følelser gjemmer det seg normer, idealer og mål, jamfør prerefleksive strategier som nevnt tidligere. Hva er verdiene, normene og idealene som G bygger sine mål på? Dette er opplagt noe jeg ikke fikk godt nok tak i og som jeg med fordel kan dykke ytterligere ned i ved neste samtale. Hvordan er G sin fortolkning av virkeligheten, hva er hans oppfatning av hva som skjer og stemmer dette med virkeligheten selv? G sier at han i denne situasjonen oppfatter seg selv som udugelig, ikke bra nok og så videre. Med andre ord: kan G tolke sin situasjon på en annen måte? Her tror jeg det kan trengs en rekonstruksjon av G sine følelser i form av kritisk undersøkelse.

I hvilken grad kan de følelser G innehar hjelpe han i å nå sine mål? ”Vi aktiviserer en følelse for å oppnå noe, men uten at følelsen gir oss det vi ønsker oss. I slike situasjoner er følelsene irrasjonelle, mener Sartre. De er irrasjonelle i den forstand at de ikke hjelper oss i å nå våre mål.”8 Hvordan få G til å se sin situasjon på en annen måte, jamfør Gadamer som tidligere beskrevet. Hva slags idealer og verdier er G sine forventninger forankret i? Er G sine forventinger rimelige, gitt dagens situasjon? Kan hans forventninger justeres på noen måte og i så fall på hvilken måte? Hva med familiens forventninger og det faktum at kona uttrykker at hun synes G utviser en arroganse i dette. Her har jeg mye å ta tak i til vår neste samtale.

G sier ellers at han under samtalen kunne ønsket en provokasjon fra min side, noe som kunne pirre han til veien videre. Her måtte jeg innskyte mine tanker om å gi spesielle råd, noe jeg som sagt ville være tilbakeholden med. Vi kom i fellesskap frem til at jeg godt kunne formulert noe av det jeg hadde på hjertet gjennom en såkalt ’deling’ – dette er i følge G noe som kunne ansporet hans vei videre. Jeg kunne for eksempel sagt at i min bransje er det i jobbsøkersituasjon viktig å spisse søknader og være tydelig på hvorfor nettopp du er den riktige person for aktuelle jobb. G mente at jeg her med fordel kunne vært mer direkte, mer ”straight to the point” som dialogiker.

Alt i alt er det mange ting å ta fatt i vedrørende G sin problemstilling. Jeg som dialogiker har fått flere tanker og innspill som må vurderes, samt utfordringer å jobbe videre med til våre neste samtaler. Nå ser jeg blant annet klart betydningen av å ha flere oppfølgingssamtaler rundt samme tema. Gleder meg til fortsettelsen!

  1. Helge Svare og Henning Herrestad, Filosofi for livet – En bok om filosofisk praksis. (Oslo: Unipub forlag, 2004), 142.
  2. Jean-Paul Sartre, Skitse til en teori om følelserne. (København: Hans Reitzels forlag, 1994).
  3. Helge Svare, Livsmestring. Om å finne seg til rette i verden. (Oslo. Pax forlag, 2010), 65.
  4. Hans Georg Gadamer, Sannhet og Metode: Grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk, (Oslo: Pax forlag, 2010), 341-345.
  5. Helge Svare, forelesninger i studiet for Dialogisk praksis, Høgskolen i Buskerud, Drammen, september 2012.
  6. Ibid.
  7. Svare, Livsmestring, 140.
  8. Svare og Herrestad, Filosofi for livet, 150.

Organisasjonsnummer: 912 234 541