Hva er filosofisk praksis?
I filosofisk praksis tilbys samtaler med filosof. Her gis rom for å drøfte utfordringer og spørsmål vedrørende ditt liv og din virksomhet med en nøytral samtalepartner.
Sentralt i en slik samtale står
refleksjon knyttet til erfaringer, idealer, normer og verdier. Det er dine/deres temaer og spørsmål som er i fokus.
Dette er et tilbud til alle, her trengs ingen spesielle forkunnskaper.
En filosofisk praktiker tilbyr samtaler til enkeltmennesker, grupper og virksomheter. For tilbud; se tjenester og virksomheter
Alle samtaler er underlagt taushetsplikt. Dialogikum følger etiske retningslinjer fastsatt av Norsk Selskap for Filosofisk Praksis
Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske til et bestemt sted,
må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der. Søren Kierkegaard
Les mer
Filosofisk praksis som livsveiledning
Filosofisk praksis kan sees på som ”livsveiledning”. Det finnes mange definisjoner på ordet veiledning.
Min forståelse av veiledning er å støtte den andre til selv å finne sin utvei eller løsning på sine
spørsmål og utfordringer - finne en vei som peker videre.
Å veilede er på mange måter å gå deler av
veien sammen med en annen person. Målet er ikke alltid å komme til et ’annet sted’, som for eksempel
et konkret mål som du har satt deg. Målet kan like gjerne bestå i å være til stede i ditt eget liv, der du befinner deg
her og nå - på den livsveien som er din.
På vei
Veien er lang, det er langt til mål,
det er bare å gå.
Gi tål!
Når du er fremme,
vil du forstå,
på veien er vandreren hjemme. Arnulf Øverland
Hvilke kvalifikasjoner har en filosofisk praktiker?
En filosofisk praktiker har studert filosofi på master- eller hovedfagsnivå - i tillegg til en toårig spesialutdannelse i filosofisk praksis, i regi av
Norsk Selskap for Filosofisk Praksis (NSFP).
En filosofisk praktiker har kompetanse innenfor samtalemetodikk, praktisk filosofi
og er dertil trenet på å lede filosofiske samtaler.
Det handler ikke så mye om å forstå
det som ligger bak,
men å forstå det som ligger foran. Anders Lindseth
Historisk bakgrunnen for filosofisk praksis
Filosofen Sokrates (470-399 f.Kr) er en viktig inspirasjonskilde for filosofisk praksis. Sokrates har
sannsynligvis ikke skrevet noe selv. Det er Platon (427-347 f.Kr) som har nedtegnet Sokrates sine
dialoger.
Sokrates stiller spørsmål ved de såkalte etablerte sannheter og stiller seg kritisk til de
mennesker som hevder å ‘besitte viten’. Sokrates er kjent for å stille spørsmål som får den enkelte
til å tenke selv, til å undre seg og reflektere.
For antikkens filosofer var tanker og følelser noe som kunne stilles spørsmål ved. Tanker og
følelser kunne drøftes filosofisk – nettopp fordi de mente at fornuft og følelser er noe som henger
sammen.
En annen gresk filosof var Epictetus (ca 100 f.Kr). Han hevdet at “tanker kan bare overvinnes av tanker.” Han mente at vi ofte plages mest av våre tanker om det som skjer – og ikke av det som faktisk skjer. Slik sett kan vi motvirke smerte og destruktive stressende tanker ved å endre vår måte og tenke på. Filosofi kan med andre ord ha en positive betydning for våre liv. Interessen for antikkens filosofi er økende blant nåtidens filosofer.
Det menneskes liv er ikke verdt å leve
som ikke søker inn i seg selv Sokrates
Filosofisk praksis i vår tid
Den tyske filosofen Gerd B. Achenbach (f. 1947) regnes som grunnleggeren av filosofisk praksis – slik
den
framstår i moderne form. Han åpnet den første filosofisk praksis i 1981 i småbyen Bergisch Gladbach, nær
Köln. Her inviteres mennesker til samtaler om de spørsmål og utfordringer som de selv er opptatt av.
Bevegelsen spredte seg raskt fra land til land. I dag finnes det filosofisk praksis over hele verden.
Filosof Anders Lindseth startet Norges første filosofiske praksis i 1990. Norsk Selskap for Filosofisk Praksis ble opprettet i 1999.
— Gerd B. Achenbach
Hva skiller filosofisk praksis fra psykologi og psykoterapi?
Filosofisk praksis ’psykologiserer’ ikke sjelelige problemer og setter ingen diagnoser. Filosofisk praksis er med andre ord ikke et tilbud om terapi og behandling. Samtalene som tilbys i filosofisk praksis kan gi deg nye perspektiver, inspirasjon, overblikk og avklaring. Slik sett kan du opparbeide ny innsikt, klarhet og nyorientering for ditt liv – noe som i sin tur kan ha en gunstig terapeutisk effekt.
Hva skiller filosofisk praksis fra coaching?
Begrepet coaching oppstod ved et universitet i England på 1800-tallet. Coaching kommer fra det franske ordet Coche, som betyr vogn. Ordet coaching kan med andre ord sees på som et verktøy eller en vogn som bringer en verdifull last mot et bestemt mål. Det som fraktes er verdifullt, du og ditt liv har stor verdi – slik sett kan jeg si at filosofisk praksis har en god del til felles med coaching. Likevel er ordet coaching mer rettet mot undervisning, opplæring og trening mot et gitt mål.
Filosofisk praksis versus øvrige samtaleprofesjoner
Filosofisk praksis er en selvstendig praksis. Den kan også være et supplerende tilbud til andre samtaleprofesjoner som for eksempel psykolog, psykiater, lege, sjelesørger og teolog. Filosofisk praksis kan sammenlignes med en filosofi for ditt liv, en livsfilosofi. Her er det din aktuelle situasjon, dine spørsmål og dine svar som er i fokus. Det er dine erfaringer og bevisstgjøring av disse som danner utgangspunkt for samtalene.
A perspective is more or less successful in solving problems,
but every perspective is limited. Harry Settani
