Om meg

Idéen om åpenhet

Arne Næss ser på fremtiden som åpen (possibilisme), noe som kan innebære utallige og uante muligheter.

Idéen om åpenhet er sentral i filosofisk praksis. Hva kan åpenhet innebære i slik sammenheng? På mange måter henger åpenhet, undring og respekt sammen. For meg er åpenhet en holdning som ’stiller samtalen i det åpne’. Våger vi, i samtalen, å stå i det åpne og ukjente – noe kan bidra til å åpne rom og nye landskap både for gjest(er) og meg som filosofisk praktiker? For meg er dette en åpenhet som går innover i den enkelte, men også utover den/det enkelte, likedan bakover og framover i tid – en radikal åpenhet som kan gi deg rom og muligheter til å finne og utvikle din/din virksomhets unike vei.

Åpenhet innebærer evnen til å lytte og til å stille seg spørrende. Å innta en åpen holdning eller å ’stille seg i det åpne’ er på mange måter å la maskene falle, våge å tre inn i det usikre, tre inn i det man ikke vet og som er uferdig – nettopp her åpnes muligheter for tankene, fremtiden og din vei i dette.

Hva innebærer respekt i filosofisk praksis?

Respekt innebærer en holdning der du ser på den andre som et likeverdig menneske. Likeverd i en samtale innebærer at de normer som leder samtalen gjelder likt for begge parter, eller rettere sagt for alle som er med i samtalen.

Ordet respekt har opprinnelse fra latniske spici og spectare – som betyr ’å se’ eller ’å skue framfor seg’. Ordet respektere kan derfor bety ’å se om igjen’ eller ’å se en gang til’ (Wikipedia). En måte å vise respekt på er å være interessert i det som den andre sier. Dette innebærer å virkelig lytte med stor oppmerksomhet til det som sies.

Vi er gjester i hverandres virkelighet. Gjennom resonans og gjensidighet lærer jeg noe om indre frihet og utvikling. Dialogen er forankret i dette møtet, en forskerferd mellom kontraster og motsetninger, med et åpent sinn og vilje til prøving og feiling. Henrik B. Tschudi

I filosofisk praksis møtes ditt liv, dine spørsmål og tanker med respekt, åpenhet og likeverd - uten hast og fordommer. Et pusterom for tankene og idéene.

Hvorfor er det viktig å reflektere?

Refleksjon kan si noe om tankens retning når det gjelder en gitt sak eller situasjon. Kort sagt kan jeg si at filosofisk refleksjon innebærer ettertanke og betraktninger.

Ved å reflektere sammen rundt dine erfaringer og spørsmål kan du finne nye perspektiver og muligheter. Refleksjon kan dermed tydeliggjøre og hjelpe deg til å tenke klarere. Det å se sine temaer og spørsmål fra flere sider kan bidra til at man ser sin situasjon i et nytt lys — noe som i seg selv kan virke frigjørende og forløsende.

Refleksjon kan gi deg ny innsikt og en utvidet perspektivrikdom. Ved refleksjon kan du oppnå en klarere oversikt over hva som fremstår som en diffus og komplisert sak, og likedan hva som står på spill i en gitt valgsituasjon. Slik sett bidrar refleksjon til at du kan oppdage nye muligheter.

Filosofer til inspirasjon

Som filosof er jeg blant annet inspirert av greske filosofer som Sokrates og Aristoteles, likedan Søren Kierkegaard (dansk filosof), Hans Georg Gadamer (tysk filosof), Martin Buber (jødisk filosof) og norske filosofer som Arne Næss og Hans Skjervheim.
Hovedtema for min mastergrad er fordypning i dialogisk filosofi med utgangspunkt i Martin Bubers terorier. For Buber er fokuset for dialogen selve møtet mellom et jeg og et du. Det dialogiske er her et prinsipp eller en kvalitet som kan opptre i ulike sammenhenger. Det sentrale for Buber er at i dette møtet kan vi forvandle oss selv, bli noe kvalitativt nytt. Men andre ord; den filosofiske dialogen åpner opp for evnen til selvrealisering og selvdannelse. Dialog er noe mer og noe dypere enn en samtale. Dialog er selve møtet mellom jeg og du.

Selve relasjonen er kjernen for Buber, Gadamer og Skjervheim. Innenfor rammen av virkelige relasjoner mellom mennesker kan samtalens og språkets forvandlende kraft gjøre seg gjeldene.

Mer om dette under mitt Mastergradsessay som er publisert og tilgjengelig hos UIO: Betydningen av Bubers dialogiske filosofi i møte med eksistensielle og etiske spørsmål